Elkem Bremanger kjører for fullt [Sist endret: 15.02.2010 20:47:00]
 
Elkem Bremanger produserer og leverer metaller til to forskjellige markeder. Bedriften leverer for det første høyrent silisiummetall til polysilisium produsenter som igjen leverer til verdens elektronikk-og solenergi industri og for det andre spesialkvaliteter av ferrosilisium til jernstøperier i Europa og Amerika. Verket i Bremanger omsetter for 1050 mill. kroner årlig og har 170 ansatte.
Intervju med verksdirektør Steinar Talle i Elkem Bremanger
Hvordan vurderer du markedssituasjonen for silisium og ferrosilisium ?
Silisium har nesten vært uberørt av finanskrisen. Vi gjennomført et godt år og har levert volumene som var budsjettert i 2008. Vi har faktisk tilnærmet fulle ordrebøker de neste tre årene og har investert omlag 80 millioner kroner for å øke produksjonen av silisium. Elektronikkindustrien har nok fått merke nedgang i etterspørselen, men våre kunder leverer også til markedet for solenergi, og dette segmentet har holdt seg bra for våre leveranser.
Produksjonen vi har av ferrosilisium har til nå vært hovedsakelig anvendt i bilindustrien som fikk en brå overgang når finanskrisen inntraff. Her måtte vi redusere produksjonen og i en periode stenge begge ovnene. Nå er imidlertid verket i full drift. Ferrosilisum utgjør ca 40% av totalproduksjonen ved verket og utsiktene lover bra. Nå leverer vi ferrosilisium også til vindmøller som tilsatsmiddel, og vi vet at EU har et stort investeringsprogram fram til 2020 på vindmøllesektoren. Ferrosilisium består av 75% silisium og i overkant av 20% jern. Dette materialet gjør at strukturen i vindmøllene blir blant annet sterkere og lettere å bearbeide.
Investeringen på 80 millioner kroner. Hva omfatter den ?
Vi øker produksjonen av silisium med 30% fra en produksjon på 28000 tonn. Vi bruker de samme ovnene, men utvider det hydrometallurgiske anlegget. Tilleggsbehov kjøper vi fra Elkem Salten. Anlegget stod ferdig i november i fjor.
Ettersom markedet for høyrent silisium er mer stabilt enn ferrosilisium, er det mulig å konvertere ferrosilisium ovnene til silisium produksjon ?
Konvertering av ovnene er mulig, men vi har ikke planer om noe storskala konvertering til silisium. Både Salten verk og Thamshavn verk har vært nødt til å reduserer produksjonen av silisium fordi produksjonen der går til aluminium og kjemi. Vi er faktisk det eneste verket i Elkem som ikke har redusert vår silisium produksjon, og det er fordi vi leverer til høyrent silisium til polysilisium kunder.
Nå avventer vi og ser hvordan realøkonomien utvikler seg. Det er spesialprodukter vi leverer også innen ferrosilisium. Produktene her betaler seg godt når markedet er der. Elkem har også produksjon på Island og i Canada, og det er naturlig at man da ser på hvor slik produksjon kan gjøres til laveste kostnad. Island til eksempel har mye lavere kraftpris enn det vi har i Norge.
Hvilke fortrinn har Elkem Bremanger i markedet ?
Det som er spesielt spennende for verket, er at vi har et hydrometallurgisk anlegg som vi er alene om i verden. Dette er et stort reaktoranlegg for silisium med klorfabrikk, renseanlegg, vaske og klassifiseringsanlegg. Dette gir oss et klart konkurransefortrinn og har vært avgjørende for fulle ordrebøker de neste årene.
Teknologi og kompetanse er nøkkelen. Eksempelvis produserer vår kjemiske fabrikk høyrent silisium som vi kan tilpasse kunders behov. Dette kommer av at vi har solid kompetanse på drift av våre prosessanlegg og kunnskap om våre kunders prosesser. Her har vi et eget forskningsteam på NTNU i Trondheim som vi finansierer. Utnyttelse av denne kunnskapen bidrar til en god kostnads- og markedsposisjon.
Elkem har bygget ny Solar fabrikk i Kristiansand. Dere produserer begge silisium. Hva er forskjellen ?
Forskjellen ligger i den kjemiske sammensetningen av silisiumet og spesielt nivået på bor og fosfor. Verket i Bremanger leverer silisiumkvalitet inn i elektronikk segmentet der våre kunder opererer med en renhet på 99, 999999999 % silisium.
Vi ønsker å komme inn med leveranser i det samme segmentet som Solar, men det vil kreve investeringer. Dog har vi et fortrinn ettersom vi allerede har det hydrometallurgiske anlegget som er en viktig og tung investering ved produksjon av solceller.
På miljøsiden - er dere fornøyd slik forholdene er i dag ?
På miljøsiden blir vi ikke fornøyd før vi har 0 avvik, dvs. utslipp til luft og vann og det indre miljø. Miljø og økonomi går hånd i hånd. Bedre prosesskontroll gir mindre miljøutslipp og avfall. I tillegg så jobber vi kontinuerlig med om vi kan oppgradere våre tradisjonelle avfallsprodukter til salgbare produkter med verdi for våre kunder. Så vi er på veldig god vei til å nå våre miljømål på mange områder og selvfølgelig holder vi oss godt innenfor miljøkonsesjonskravene og har et kontinuerlig samarbeid med miljømyndighetene.
Største utfordring ?
For verket i Bremanger var det viktig å få opp igjen ferrosilisium produksjonen. Den kom på plass igjen i desember i fjor og var en milepæl. Vi arbeider nå med utvikling av produkter til nye markeder. Vi utvikler bl.a. et nytt produkt som kan gå inn i flere markedsegmenter som er energiglass, antirefleksjonslag på toppen av solceller og til batterier i bilindustrien, mobiltelefoner osv. for å øke batterilevetiden. Vi kjører for tiden et pilotanlegg for testing, og jobber med å få til en utvidelse av dette anlegget til industriell skala.
I tillegg er vi opptatt av at lokalpolitikere i regionen går sammen om å få midler til kystvegen (inneholder blant anna utvidelse av veien sør og nord for Svelgen). Dette er svært viktig for regionen (Førde, Florø, Vågsøy, Bremanger og Nordfjordeid) og Elkem Bremanger. I denne regionen bor det 40.000 mennesker, og det er en stor verdiskapning i regionen som hemmes på grunn av dårlig infrastruktur. Det vil også bidra til å gjøre Elkem Bremanger mer attraktiv som mulig lokalisering for en fremtidig solarfabrikk.
Industrikraftregimet lar vente på seg. Hvordan er kraftsituasjonen for verket ?
Vi kjøper kraft etter hvert som vi inngår langsiktige kontrakter, men delvis må vi gå i spotmarkedet når det gjelder ferrosilisium. Det gjør oss sårbar. En økning på 1 øre pr kWh utgjør for oss 7,5 millioner kroner i året. Vår oppfatning er at politikerene har mislykket vedrørende industrikraftregimet. Den kraftkrevende industrien i Norge har mer enn 20.000 ansatte. Da sier det seg selv at det er svært viktig å få på plass et konkurransedyktig kraftregime. Ser vi til Finland og Frankrike, så har industrien der fått på plass såkalte industrikraft konsortier eller samarbeid mellom dem som leverer kraften og industrien. Det har vi heller ikke fått til i Norge. Innefor kraft er det veldig viktig å få en global pris på CO2. Her har politikerne et ansvar som direkte berører et betydelig antall arbeidsplasser, avslutter Talle.
Produkt- og tjenesteleverandører til fagområdet - klikk selskapenes logo for nettsider;

|